Mer innhold i kulturdebatten?
10 February 2011, 22:05
Vi har i det siste sett politikere som sitter i bystyret i Kristiansand engasjere seg både i byutviklings- og kulturpolitiske spørsmål. Som svar på Eva Kvellands (V) kronikk om å ta Kvadraturen tilbake, gir Rune Wilhelm Rasmussen (Frp) inntrykk av at han synes kafeteriaen på Ikea er et godt nok kafétilbud i Kristiansand. Folk flest vil jo ikke parkere i parkeringshusene i byen for da får de bulk i bilen, og dessuten drar man til byen bare for å gå på polet. Jeg har ikke tenkt å avsløre hva jeg mener om dette. Det overlater jeg til lesernes fantasi.
Noen dager senere etterlyser lederen av kulturstyret Abdullah Alason (Ap) mer innhold i kulturdebatten. Han er lei av at hvert eneste kulturpolitiske tema er pengebruken til kulturhuset Kilden. Dette begynne å likne noe tenker jeg. Endelig en som sier noe de fleste i hvert fall jeg kjenner savner. Jeg leser artikkelen, og ser at innholdet, jo det er mer satsing på kultur til barn og unge. Akkurat det samme som både Frp og Ansgar Gabrielsen (styreleder i Cultiva) vil bruke kulturpengene på. Dette er mennesker som har tatt på seg verv for å jobbe med disse spørsmålene, og det mest visjonære de foreslår er dette.
Dagen etter leser jeg at Mette Gundersen (AP) sier at ”satsing på kulturskolen og barn i bydelene” er en viktig del av kulturdebatten, og hun mener at kunstnerne i Kristiansand er for dårlige til å flagge politiske standpunkt.
Det står mange hundre barn i kø til kulturskolen. Først og fremst til gitar og trommer, etter det jeg har forstått. Dette bør gjøres noe med. Likevel er ikke kulturtilbudene til barn så elendige som det kan synes som her. Det er jo for eksempel slik at det finnes et ganske omfattende kulturtilbud gjennom den kulturelle skolesekken. Institusjoner som Vest-Agder-Museet og Sørlandets Kunstmuseum har også tilbud til barn. Det samme har Rosegården, bare for å nevne noen. Det er så mye snakk om kultur for barn om dagen at man snart skulle tro at det ikke finnes voksne. Etter min mening har ”kultur for barn og unge” blitt en populistisk sak som enkelte partier bruker for å forsvare pengebruken til kulturlivet.
Hva med å heller gå inn for å styrke kunst- og kulturundervisningen i skolen? Den er nesten borte etter innføringen av Kunnskapsløftet. Det hadde vært både demokratisk og inkluderende, men det er en annen debatt.
Det er heller ikke sikkert at kunstnerne i Kristiansand verken føler for å flagge politiske standpunkt, eller vi delta i kulturdebatten generelt hvis overnevnte ”visjoner” er det de skal ta stilling til.