Kristiansand trenger kunsthall
13 June 2010, 12:05
Det er myte at Sørlandet vokser så strekt, hevder Helge Røed ved Agderforskning i Fædrelandsvennen 18. mai. Sannheten er at veksten i Kristiansand-regionen i 2010 er halvparten av hva den var på 60-tallet. Det er altså ikke slik man liker å tro her nede, at sol, sommer og båtliv er nok for å lokke folk hit.
For vi vil vel at folk skal være her litt lenger enn bare i sommerferien?
Hva skal til for at kommende generasjoner ønsker å bosette seg i Kristiansand? Noen mener at byens urbane kvaliteter må styrkes. Det innebærer gode utdanningstilbud, interessante jobber og attraktive bomiljøer. Det innebærer også gode opplevelses- og kulturtilbud.
Kultur er mer enn fotball, musikk og Kilden. Christianssands Kunstforening er en av de institusjonene som bidrar til å skape et kulturelt breddetilbud i Kristiansand. De siste årene har kunstforeningen opparbeidet et godt omdømme og blitt lagt merke til i det nasjonale kunstmiljøet. Vi blir i dag omtalt som en viktig aktør for formidling av samtidskunst i landsdelen. Vi er en av de få kunstinstitusjonene fra Agder som har fått omtale i nasjonale kunsttidsskrifter. For kunstinteresserte mennesker som ønsker å flytte til byen, kan et slikt tilbud være attraktivt.
Kunstforeningen er inne i en alvorlig økonomisk situasjon, hvor vi tvinges til å tenke nytt for å kunne overleve. Vi har høye ambisjoner og gode menneskelige ressurser, men ikke midler til å nå de målene vi ønsker. Vi er en medlemsforening, og flertallet av medlemmene begynner å nå høy alder. Det er viktig for foreningen å tiltrekke seg nye, unge medlemmer og et yngre publikum. For å oppnå dette, tror vi det er nødvendig med en annen profil enn hva vi har i dag. Foreningsbegrepet er noe vi ikke tror når fram til den yngre delen av befolkningen. Det kan for noen høres ut som en lukket klubb for de ”innvidde”. Det ønsker vi ikke.
Vi er et åpent og profesjonelt utstillingssted, og tror det mest aktuelle vil være å omdefinere kunstforeningen til kunsthall. En kunsthall plasseres gjerne et sted mellom museum og galleri, et offentlig visningssted i mellomformat, uten museal samling og uten kommersielle salgsforpliktelser. De fleste kunstforeningene og kunstnersentrene i Norge står i dag overfor viktige valg når det gjelder institusjonell strategi. Mange jobber allerede innenfor kunsthallformatet, men ønsker en mer tydelig omlegging. Christianssands Kunstforening er en av dem. For øyeblikket er det kun Bergen Kunsthall og Bomuldsfabrikken Kunsthall som kaller seg kunsthall i Norge.
”Kristiansand Kunsthall” bør være et dynamisk møtested for kunst og kunstdiskusjoner, som står for profesjonalitet, fleksibilitet og formidling av dagens kunstuttrykk. Vi vil vise de siste utviklingene på kunstscenen, både gjennom foredrag, kunstnerpresentasjoner og et omfattende formidlingstilbud.
I tillegg til å være et utstillingssted, ser vi for oss at dette kan være en flerbrukshall med for eksempel konserter, visning av film, forfattermøter og lignende. Siden man er lokalisert på toppen av biblioteket vil det også være naturlig å ha en bokavdeling hvor folk kan komme og lese i kunstbøker og tidsskrifter. Et slikt løft innebærer et samarbeid med andre kulturaktører i byen.
En kunsthall vil kunne gi byen tidsriktige utstillingsfasiliteter og etablerte en kontaktflate mellom den lokale kunstscenen og nasjonale og internasjonale samtidskunstnere. Lokale og nyutdannede kunstnere kan få bedre muligheter til å eksponere seg, og samtidig utvikle seg i møtet med kvalitetskunst fra fremstående og mer etablerte kunstnere. Kunstforeningen vil, ved en omlegging til kunsthall, ha potensialet til å bli et kompetansesenter for kunst på høyt kvalitativt nivå, som vil kunne nå nåværende og nye publikumsgrupper og bli et attraktivt sted for tilreisende. Kunsten får en mer sentral plass på dagsorden og vil kunne berike folks liv ved å bringe dem i kontakt med tidens samtale innen billedkunsten.
For å kunne operere uavhengig, er en kunsthall avhengige av ekstern finansiering av driften, enten gjennom offentlige midler og/eller midler fra fond, stiftelser og private bidrag.
Et samarbeid mellom flere billedkunst-organisasjoner og institusjoner vil kunne bidra til en mer effektiv drift.
Kunstforeningen mottar i dag et årlig tilskudd fra Kristiansand kommune på kr 550 000,- og fri leie av lokaler. Det har sammenheng med at kunstforeningen har overlatt en betydelig kunstsamling i Sørlandets Kunstmuseums deponi. Tromsø kommune (67 091 innb.) støtter sin kunstforening årlig med kr 1,2 mill samt fri husleie. Porsgrunn kommune (13 000 innb.) gir kr 900 000,- i året til sin kunstforening.
Lokalene til kunstforeningen er store og flotte, men byr likevel på en del utfordringer. Den største utfordringen er adkomsten. Inngangspartiet er verken hyggelig eller praktisk. Heisen ligger bortgjemt i et hjørne. Døren er heller ikke lett synlig. Gitteret som går ned på ettermiddagen, gjør det vanskelig å ha aktiviteter på kvelden. Vi har gjentatte ganger forsøkt å synliggjøre inngangspartiet bedre, men har ikke lykkes ennå. Det er en utfordring å få publikum opp i lokalene, og man treffer ofte folk som påpeker dette. Publikum må vite at vi eksisterer, og de må finne oss.
Styret mener det er viktig å gjøre lokalene mere tilgjengelige. Kanskje en egen heis på utsiden, rett opp i utstillingslokalene er løsningen?. En heis som ikke er til hinder for de andre leietakerne og som fører besøkende direkte opp til ”Kunsthallen”.
Det viktigste er likevel at utstillingene blir så attraktive at folk kommer og ser dem.
TV, digitale medier og sofakroken er den største trusselen mot den sosialiteten som skal bygge byen. Derfor er det viktig med sosiale arenaer hvor folk ønsker å møtes. Det er viktig å tenke helhet og ta utgangspunkt i de ressursene vi har dersom vi skal få en vellykket byutvikling. Kunstforeningen ligger på toppen av biblioteket midt på Torget i Kristiansand.
I første etasje ligger restauranten Glipp. Ved en oppgradering av bygget og tettere samarbeid mellom de ulike leietakerne, samt evt. andre eksterne samarbeidsparter, ville dette kunne bli et attraktivt senter for kunst, kultur og kunnskap.
Rune Glad16 June 2010, 00:08#
Jeg tror at den viktigste ressursen for kulturlivet i Kristiansand er deg, Cecilie. La din motivasjon smitte over på andre! Navnebytte, les: “kunsthall”, har jeg ikke stor tro på. “What’s in a name?” sa Shakespeare en gang…
cecilie nissen 7 July 2010, 19:37#
Det var veldig hyggelig sagt. Tusen takk. Et navnebytte i seg selv er ikke nok til å vitalisere kunstforeningen, men det ligger mye mer i kunsthallbegrepet enn bare et navnebytte.
Norske kunstforeninger har havnet mellom alle stoler som gjør det utrolig vanskelig å drive. Man er prisgitt lokalpoitikernes kunstinteresse om hvorvidt man skal overleve eller ikke. Dette har ført til at den ene etter den andre kunstforeningen legges ned. Samtidig finnes kunstforeninger i alle mulige varianter, alt fra bittesmå foreninger som drives på dugnad til store foreninger som drives profesjonelt. Vi er (eller var) i den siste kategorien (for tiden driver vi også på dugnad). Slik Christianssands Kunstforening har blitt drevet de siste årene likner den mer på en kunsthall enn en kunstforening. Man er et visningssted som både er lokalt, regionalt og nasjonalt. Ved å få en tydeligere profil rundt dette kunne det utløse flere midler enn det som er mulig idag.