Berlin – Kristiansand – Berlin
175 dager siden
I høst og vinter har Berlins kunstscene inntatt Kristiansand. Vi har kunnet se en gruppe internasjonale kunstnere i Christianssands kunstforening, med utstillingen ”Between appropriation and interventions”. De fleste av dem er tyske, noen er norske, Aage Langhelle og Jannicke Låker, mens andre igjen kommer fra andre steder i verden. Felles for dem er imidlertid at de har tilknytning til Berlin gjennom kurator Harald Thiess, som har base der. Samtidig har den norske Berlin-baserte kunstneren Jan Christiensen utstilling på Sørlandets kunstmuseum. Han tilhører en yngre generasjon norske kunstnere som har bygget opp en internasjonal karriere, og har i mange år hatt Berlin som base.
Begge disse utstillingene som vises i Kristiansand er beskrivende for en eksperimentell kunstscene i Berlin, som er i stadig bevegelse. De siste 20 årene har Berlin gjennomgått store forandringer. Først falt muren, så kom kunstnerne, og nå er byen blitt en av verdens viktigste kunstmetropoler. Det som kjennetegner Berlin fra andre kunstmetropoler som London og New York, er at selv om det myldrer av både kunstnere og gallerier er det fortsatt ikke noe press på kommersialisering av kunsten som påvirker uttrykket.
Kunstnerne
Skandinavia har også satt spor etter seg i Berlin. Det er ikke uvanlig at unge skandinaviske kunstnere drar til Berlin etter endt kunstutdannelse. Det strømmer folk dit i bølger, og mange slutter også med kunst i løpet av perioden. Andre oppholder seg der en kortere periode, kanskje fordi de jobber med et bestemt prosjekt eller har et stipend, mens andre igjen etablerer seg i den tyske hovedstaden.
Hvorfor velger så mange kunstnere nettopp Berlin som bosted og arbeidsplass? Svaret er ikke entydig, men i Berlin er det rom for mangfold. Byen har mange ulike kulturer og nasjonaliteter, og det internasjonale miljøet er noe som trekker til seg mange kunstnere.
Berlins voksende suksess skyldes spesielt det internasjonale kunstmiljøet som gir kunstnere mulighet til å skape et kollegialt nettverk fra innenfor og utenfor Europa.
Tidligere var det gunstige økonomiske forhold som var en av årsakene til at skandinaviske kunstnere flyttet til Berlin. Husleie var generelt mye lavere i Berlin enn for eksempel i Oslo, København eller Stockholm. Leiligheter kunne tidligere være opptil 50% billigere enn i Oslo. Som kunstner i Berlin kunne man leve ganske godt hvis man for eksempel hadde et arbeidsstipend. Denne tiden ser ut til å være forbi. I dag er det mye vanskeligere å finne billige bosteder enn det var for noen år siden. Både leiepriser og eiendomspriser generelt har gått opp. Det paradoksale er at skandinaviske kunstnere selv har vært med på å drive opp eiendomsprisene siden mange har investert i leiligheter.
Bjørn Hegardt er svensk/norsk billedkunstner som har bodd i Berlin i 10 år. Han legger vekt på den fantastiske kunstscenen og det internasjonale miljøet som årsaker til at det fortsatt kommer mange kunstnere fra hele verden til Berlin, men han er også inne på de økonomiske årsakene.
- Da jeg flyttet til Berlin var en av grunnene også billig husleie. Det har imidlertid forandret seg de siste 2 årene. Prisene går opp og det er vanskelig å finne leilighet og atelier i visse bydeler.
Det som ser ut til å være tiltrekkende på kunstnere i dag er altså at byen er kraftfull og i stadig utvikling. Det er en by som ennå ikke har tatt en endelig form, noe som appellerer til mange kunstnere som selv er i en prosess hvor de trenger plass og rom til å eksperimentere. Mange unge kunstnere bruker Berlin som et springbrett til en internasjonal kunstkarriere.
Jan Christensen har bodd i Berlin siden høsten 2000. Han legger vekt på det vitale og eksperimentelle.
- Kunstlivet i Berlin er vitalt og eksperimentelt. Byen har alltid vært preget av andre uttrykk enn konvensjonell kunst, selv om den også finnes. I Berlin er det veldig mange kunstnere, anslagsvis mange tusen, og selv med 50 kjempebra gallerier og 500 andre gallerier, så er det ikke noe press på kommersialisering av kunsten som påvirker uttrykket, selv om de beste selvfølgelig kan leve av det de gjør. Byen er et internasjonalt sentrum hvor mange som jobber globalt har base.
Galleriene
Det er ikke bare kunstnerne som drar til Berlin. Flere gallerier har også etablert seg i byen. Det svenske galleriet Nordenhake er et av de nordiske galleriene som har vært her lengst. Fra Norge har vi Gerhardsen Gerner og Galleri Opdahl. Også mer eksperimentelle gallerier har etablert seg her. Siden 2000 har Lise Nellemann, selv kunstner, drevet Sparwasser HQ, et såkalt prosjektrom, som eksperimenterer med nye utstillingsformer. Tidligere var dette er samlingssted for skandinaviske kunstnere i Berlin, men nå ser det ut til at det skandinaviske miljøet er blitt del av et større internasjonalt nettverk.
Det er kunstnerne som trekker galleriene til Berlin. Det er ikke så mye penger i byen ennå, slik det for eksempel er i Düsseldorf eller Frankfurt. Likevel er salget av kunst økende. Den godt utdannede middelklassen er blitt større, og har begynt å kjøpe mer kunst enn tidligere. Berlin har også blitt et ettertraktet sted for samlere, gallerister og andre formidlere. Man kan lure på hvordan dette vil utvikle seg med det urolige finansmarkedet vi ser i Europa, men foreløpig er situasjonen den at det har kommet flere kunstkjøpere de siste årene. De som har penger, flytter flere midler til kunst. Det har også blitt lettere å selge dyre kunstverk.
Mange av de mest kjente galleriene har vært i Berlin i årevis, men man ser at flere av galleriene som tidligere var små undergrunns-gallerier har flyttet inn i store, kunsthall-liknende rom. Det har også blitt vanskeligere å drive små kunstnerstyrte gallerier. Kunstscenen i Berlin har beveget seg fra de alternative 90-årene med prosjektrom og undergrunns-miljøer til å bli en voksen kunstscene.
Europas San Fransisco?
Noe som er i ferd med å ta over litt av oppmerksomheten fra
selve kunstboomen i Berlin, er den nye techboomen som også fører til innflytting til Berlin. Webutviklere fra hele verden søker til byen, og den tyske hovedstaden er i ferd med å bli et betydelig senter for etablering av teknologiselskaper, mange med fokus på internett. Denne gruppen er tiltrukket av byens kreative klasse, den historiske kulturen og den alternative kunstscenen.
Berlin er i dag hjemmet til dusinvis av nystartede teknologiselskaper. Det er klart at byen har skutt foran andre tyske teknologiklynger som Hamburg, Köln og München, og er i ferd med å bli en av “Europas hotteste yngleplasser for internettorientert utvikling”, ved siden av London og Amsterdam.
Hvorfor Berlin? Årsakene er mange. Byen har en blomstrende kreativ scene, men tilbyr også en høy livskvalitet, relativt beskjedne levekostnader sammenliknet med andre storbyer. Byen har utmerket transportstruktur – både lokalt, men også vei, luft og togforbindelser til andre tyske og internasjonale destinasjoner. Dessuten er byen hjemmet til både teknologiselskaper, så vel som deres potensielle kunder. Oppstyret rundt Berlin er nesten som en selvoppfyllende profeti. Byen er et møtested for den kreative klasse nettopp fordi det er den type sted hvor likesinnede raskt bygger nettverk basert på felles interesser, som raskt vokser og blomstrer.
Det som er interessant er at byens kreative klasse i stor grad består av mistilpassede individer, mennesker som ønsker å bli kunstnere og skapere og som ikke passer inn i rigide sosiale strukturer som for eksempel byer som London. Noen mener at hvis London føles som et europeisk New York, føles Berlin som et europeisk Portland eller Austin, og er på god vei til å bli et europeisk San Franscisco.
Galleriguide til Berlin
På 2000-tallet var det Mitte i Øst-Berlin som var det dominerende galleriområdet i Berlin. De siste årene har flere gallerier flyttet fra Mitte til Schöneberg og området rundt Potsdamerstraße, altså tilbake til Vest-Berlin der galleriene lå før murens fall.
Neugerriemschneider i Linienstraße og Neu i Philippstraße er viktige gallerier i bydelen Mitte som er av de få som ikke har flyttet på seg.
Kunst-Werke som også ligger i Mitte er godt etablert holder høy standard.
Arndt und Partner og September har begge hele tiden nye, veldig forskjellige og interessante prosjekter.
Ester Shipper er et godt etablert galleri som holder til i det nye galleriområdet rundt Potsdamerstraße. De viser internasjonale kunstnere som Pierre Hyughe, Carsten Höller og Angela Bulloch.
Galleri Max Hetzler holder til i store lokaler i Wedding og viser kjente kunstnere som Martin Kippenberger, Günter Förg og Franz Ackermann.
Giti Nourbaksc i Kurfürstenstraße er et interessante og progressivt galleri som jobber med blant andre norske kunstnere som Ida Ekblad og Matias Faldbakken
Viktige gallerier fra andre byer som har flyttet til Berlin er
Capitain Petzel i Karl-Marx-Allee
Spruth Magers i Oranienburger Straße
Meyer Riegger i Friedrichstraße 235
Daniel Buchholz i Fasanenstraße
Hamburger Bahnhof i Invalidenstraße og de gamle muséene på Museuminsel i Mitte er også verdt et besøk.